Vis avisside

Klassekampen  -  26.11.2009  -  Side: 9

... Asylgrill på Litteraturhuset.

– Det er mange samfunn i Norge. Det er det norske samfunnet, samfunnet av flyktninger på asylmottak, samfunnet av flyktninger på ventemottak, og flyktningene som bor under jorda. Hvor mange samfunn mener du at det skal være?

Spørsmålet ble stilt av iraneren Saeed under arrangementet «Asylgrill» på Litteraturhuset tirsdag.

I salen var det representanter for alle de nevnte samfunnene. Men de som gjorde seg mest bemerket var «samfunnet av beboere på ventemottak». For første gang var de representert på landets viktigste debatt-arena. To busslaster var kjørt inn fra Fagerli og Lier ventemottak til Oslo sentrum denne kvelden. I et lokale som allerede var nesten fullt strømmet det på med slitne menn fra Midtøsten og Afrika. En av dem hadde et stygt brannskadd ansikt. Har han forsøkt å tenne på seg selv? Etter å ha hørt på fortellinger om «mental tortur» og selvmordsforsøk, tenker vi vårt.

– Hjemlandet mitt vil ikke ha meg. Norge vil ikke ha meg. Hva er da vitsen med å leve? sa Francis fra Sudan.

En mann i salen fortalte at han hadde hatt livet sitt på vent i Norge i over 20 år. En etiopier fortalte at han var en av de ureturnerbare som sultestreiket under Bondevik II-regjeringen. Han har levd under jorda siden. Hvordan skal jeg forsørge barna mine? Hvordan skal de få barnehage og skolegang? Det er bare en løsning på denne situasjonen. Vi må få amnesti, sa han til stor applaus.

– Kan dere ikke i det minste gi oss Svalbard? spurte Ibrahim fra Somalia forsiktig.

Han ga også statssekretær i justisdepartementet Pål Lønseth (Ap) en konkret utfordring:

– Vil du anbefale meg å reise tilbake til Mogadishu? Og i så fall vil du komme og besøke meg der?

Statssekretær Lønseth anbefalte ikke Ibrahim å reise tilbake til Mogadishu. Norge deporterer heller ikke folk dit nå. Men han ba Ibrahim om å forholde seg til utvisningsvedtaket han hadde fått. Med andre ord mente han at Ibrahim skulle ta fatt på den lange reisen på egen hånd.

Heikki Holmås (SV) snakket i klartekst:

– De vil ikke gi amnesti, fordi de vil at dere skal reise tilbake.

Med «de» mente han antakelig Arbeiderpartiet.

Selv toet han sine hender:

– SV har programfestet at det skal være en åpning for at folk som har bodd lenge i Norge uten å kunne reise hjem igjen, skal få en ny sjanse. Men vi er ikke sterke nok i regjeringen til å få det igjennom.

– Desperasjon vil aldri gi opphold i Norge, sa Ola Borten Moe (Sp).

Men de ureturnerbare som var dukket opp fra gjemmestedene og ventemottakene hadde god grunn til å være desperate. Spørsmålet som ikke ble stilt er: «Hvem har ansvaret for deres desperasjon?»

Bildetekst: ber om å bli: Fra afghanernes sultestreik i 2006. Foto: Heiko Junge, SCANPIX

©Klassekampen